Chico

Fra galt til bedre

Hvis din hund får kreft, fatt mot og fokuser på muligheter som dyret ditt faktisk har glede av. Letter sagt enn gjort, og la det være sagt allerede nå: Jeg tvilte meg fram til en behandling. Takk og pris for at jeg gjorde det.

Når du har hund, tror du at den skal leve i mange år. Hva slags rase du har, kan si noe om hvor lenge du kan ha din firbente følgesvenn. Jeg har en golden retriever. Han heter Sofus, og er den andre golden jeg har. Den første, Chico, ble 15 år, fem måneder og tre dager. En sta’gutt som stod livet ut.

Jeg vet at dette er over gjennomsnittet, men da jeg fikk Sofus som valp sommeren 1999, tenkte jeg at han skal i det minste bli 12 år. Det gikk ikke mer enn to år før jeg så mørkt på det. Sofus fikk AD på høyre forben. Det var i forbindelse med HD-røntgen at dett ble påvist. Ett år tok det før middels grad AD ble til sterk. Han haltet veldig og var dårlig. Medikamenter mot tålte han ikke.

Torill Malmer ved Asker Dyreklinikk er en reddende engel. Sofus går på akupunktur fem – seks ganger i året, og i dag er han snart åtte år.

Det var ved Oslo Dyreklinikk jeg røntget Sofus, og den gang ante jeg ikke at jeg noen år senere skulle komme tilbake hit. I august 2006 fikk Sofus diagnosen lymfekreft. Han var slapp den sommeren; hang med hodet, det var ikke stas å gå tur og matlysten var dårlig.

Hjertet og lunger ble undersøkt. Alt var i orden. Ved andre gangs besøk hos lokal veterinær ble det oppdaget noen kuler i brystet. Jeg kontaktet Torill Malmer ved Asker Dyreklinikk. Blod- og vevsprøver bekreftet mistanken. ”Er det en sykdom vi mennesker kan få som hunder ikke får?” tenkte jeg en smule oppgitt mens gråten presset seg fram. En golden på syv år, hvordan i all verden kan han få noe slikt?

Malmer sendte meg til veterinær og kreftekspert Kjetil Dahl ved Oslo Dyreklinikk. Nok en gang var jeg tilbake hit. Før jeg møtte hos Dahl, sendte han meg verdifull informasjon. Jeg lurte på alt fra håravfall til kvalme og prognoser for hvor lang tid Sofus kunne leve, hvis vi satte i gang behandling.

Informasjonen var god, men min skepsis var stor. Et behandlingsopplegg i fem måneder var i vente – hvis jeg ville. Dahl undersølte Sofus grundig, og både røntgen og ultralyd ble tatt for å bedømme om det i det hele tatt var forsvarlig å sette ham på cellegift.

Jeg er glad i Sofus, uendelig glad i ham. Derfor ville jeg ikke utsette ham for plager, i hvert fall ikke hvis det bare vil forlenge livet hans med noen måneder. Dahl tok poenget. Han fortalte at det langt ifra er alle hunder som får mulige bivirkninger av cellegiften. Vi ble enige om å sette i gang, men at jeg kunne trekke meg ut etter to uker. Etter to behandlinger var Sofus tilsynelatende frisk som en fisk. Og han har vært slik siden.

Vi gikk til ukentlig behandling de første to månedene, siden ble det hver 14. dag. Behandlingen var betryggende, blant annet blir det hver gang tatt blodprøver. Sofus har i perioder hatt litt løs mage, som har vart tre – fire dager etter noen av behandlingene. Det er de eneste bivirkningene.

Han ble en gla’gutt bare to uker etter at han ble satt på cellegift. Jeg hadde aldri drømt om en så rask effekt. Og jeg er mer overrasket over at den har vart. 19. februar 2007 ble siste behandling foretatt. Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Jeg vet med andre ord ikke hvor lenge jeg får lov til å ha Sofus. Han har lymfekreft, og vil ha det livet ut. Cellegiften har satt prosessen tilbake, og gitt ham fornyet livsgnist.

Det kan gå et halvt år, ett år eller to år. Det er det ingen som vet. Heldigvis. Cellegift har fungert på Sofus, han har ikke hatt noen lidelser som følge av behandlingen og han småløper på tur i skogen. Livet er herlig for denne golden retrieveren. Han vet heldigvis ikke hva slags sykdom han har. Jeg klamrer meg til håpet om at det kan gå bra, det vil si ingen tilbakefall på minst ett år, kanskje lenger.

Til deg som lurer på utgiften: Dyrt er det, men heldig er den som har forsikring. Takk, Gjensidige! Men dette handler i første rekke ikke om penger, men om et etisk valg. Det finnes en grense for hva du vil utsette dyret ditt for. Da er det greit å vite at hunden din kan tåle en kreftbehandling.

Jeg hadde aldri trodd at Sofus skulle gå på kreftkur. For det første hadde ikke tanken slått meg om at han kunne få sykdommen, og for det andre visste jeg ikke at hunder kunne settes på kreftkur.

Veterinær Kjetil Dahl ved Oslo Dyreklinikk fortjener en takk av tre grunner: Han er faglig sterk, han gir realistiske råd og han har galgenhumor. Det finnes, slik jeg ser det, få grunner til å frykte en cellegiftkur. Lytt til ekspertisen og din egen magefølelse.

I sum betyr det en situasjon der alt går fra å være galt til å bli bedre. Alternativet er i hvert fall verre.

Bjørn Haakon Nilsen
Golden retriever-eier